Bilde og fortellerstemme: slik rydder du i manuset utover høsten
Mørketiden er tid for å lage opplæringsvideoer. Magnus Tveit viser hvordan du tilpasser hvert bilde til tempoet og ordene i fortellingen, med tips for månedene fram mot nyttår.
Magnus Tveit · · 5 min lesetid
Hvorfor høsten passer for dette arbeidet
Når dagene blir korte og kalenderen fylles av opplæringsbehov før jul, er det mange som får i oppdrag å lage en forklaringsvideo på kort varsel. Da er det fristende å gå rett til opptak. Min erfaring som instruktør er at tiden du bruker foran manus og skisser, kommer tilbake flere ganger i redigeringen.
Bilde og fortellerstemme er den delen av storyboardet der mange stopper opp. Du har kanskje en fin rekkefølge av scener, men ordene og bildene drar i hver sin retning. Seeren hører en setning om ett tema mens bildet fortsatt viser det forrige.
I disse ukene har du ofte rolige formiddager på kontoret og færre avbrytelser. Bruk dem på å lese manuset høyt, med stoppeklokke, og tegne et enkelt ruteark ved siden av. Det kreves verken dyrt utstyr eller avansert programvare, bare papir og tid til å høre hva teksten faktisk sier.
Les manuset høyt før du tegner noe
Første steg er å lese teksten høyt i vanlig fortellertempo og merke hvor du puster. Hvert pustested er et naturlig sted for et bildebytte. Setninger som du må lese to ganger for å få dem ut, er som regel for lange, og de blir enda tyngre for en som bare hører dem én gang.
Skriv pustestedene inn i manuset med en skråstrek. Mellom to streker skal det helst ligge én tanke og ett bilde. Hvis en tanke krever to bilder, er det som regel fordi du viser et forløp. Hvis to tanker deler ett bilde, må du enten dele bildet eller stryke den ene tanken.
Mange bestillere av video skriver manus som om det skulle leses på skjerm. Tekst for øret er annerledes: færre bisetninger, konkrete ord og tall som er lette å huske. Rydd dette først, så blir bildeplanleggingen mye enklere.
- Les hele manuset høyt med stoppeklokke
- Merk pustesteder med skråstrek
- Del lange setninger før du skisserer
Gi hvert bilde en tid, ikke bare en idé
Når pustestedene er markert, regn ut hvor lenge hvert avsnitt varer. En setning på tolv ord tar omtrent fire til fem sekunder i rolig tempo. Skriv varigheten under hver rute i storyboardet. Da ser du raskt at tre sekunder er for kort til en demonstrasjon med flere steg, og at ti sekunder på ett stillbilde blir langdrygt.
Bildet skal støtte det som sies, ikke gjenta det. Hvis fortelleren sier at du trykker på den grønne knappen, er det nok å vise knappen og en hånd. Du trenger ikke en tekstplakat som sier det samme.
Forskjellen mellom en video som oppleves rolig og en som oppleves stresset, ligger ofte i dette: antall elementer seeren må følge samtidig. Ett nytt element per bilde er en god tommelfingerregel for opplæringsvideoer.
La bildet komme litt før ordet
En enkel teknikk som fungerer godt, er å la bildet vises et øyeblikk før fortelleren nevner det. Seeren rekker å orientere seg, og ordene fester seg til noe som allerede er synlig. Motsatt rekkefølge, der ordene kommer først og bildet etter, gir et lite hull der seeren leter.
Noter dette i storyboardet som en liten pil eller et notat ved siden av ruten, for eksempel at bildet skifter et halvt sekund før setningen starter. Den som redigerer, slipper å gjette, og du slipper å forklare det muntlig etterpå.
Overganger mellom bilder henger sammen med dette, men det er et eget tema. Her holder det å tenke at hvert skifte skal følge en tanke i teksten, ikke en vilkårlig rytme i klippingen.
- Bildet vises før ordet nevnes
- Noter forskyvning i tid ved hver rute
- Unngå pauser der seeren leter
Test med en person som ikke kjenner temaet
Før du viser forslaget til oppdragsgiver, bør du teste det på en kollega som ikke vet hva videoen handler om. Be vedkommende følge storyboardet mens du leser manuset høyt. Legg merke til hvor personen rynker pannen eller peker på feil sted i skissen.
Slike små stopp avslører mer enn en lang tilbakemeldingsrunde. Ofte handler det om at ett ord i fortellingen ikke har noe bilde, eller at et bilde viser noe fortellerstemmen aldri forklarer. Rett opp i det på papiret, der det koster minutter.
Dette trinnet passer godt i november, når mange har litt luft før desember-travelheten. Et forslag som er testet, går også lettere gjennom hos oppdragsgiver, fordi du kan vise at rekkefølgen holder for en nybegynner.
Praktisk plan for månedene fram mot jul
Sett av en uke til manus og pustesteder, en uke til skisser med tider, og en uke til testing og justering. Det høres mye ut, men for en video på to til tre minutter er det realistisk å gjøre det i korte økter. Mange sliter fordi de prøver å gjøre alt på én dag.
Hold storyboardet enkelt. Strektegninger og stikkord holder langt. Poenget er rekkefølge, tid og samsvar mellom ord og bilde, ikke pene illustrasjoner. Har du et forslag klart før opptaksdagen, blir selve filmingen kortere og rimeligere.
Hvis du står fast med et konkret manus, tar vi det opp i undervisningen i modulen om bilde og fortellerstemme. Der går vi gjennom eksempler fra deltakernes egne tekster og øver på akkurat dette: å få ord og bilde til å gå i takt.
- Uke 1: manus og pustesteder
- Uke 2: skisser med tid per rute
- Uke 3: test og justering
Bilde og fortellerstemme handler om å lytte til manuset før du planlegger bildene. Les høyt, merk pustestedene, gi hver rute en tid og la bildet komme litt før ordet. Test forslaget på en som ikke kjenner temaet. Brukt i ro og mak i høstmånedene gir dette et storyboard som er klart for gjennomgang, og en filmdag der alle vet hva som skal tas opp.