Sjekkliste for demonstrasjonsbilder før du bestemmer deg

Før du tegner en eneste ramme, skriv én setning om hva seeren skal kunne gjøre når videoen er slutt. Det høres enkelt ut, men de fleste demonstrasjoner som svikter, svikter her. Hvis målet er uklart, blir bildene en samling pene bilder uten retning, og ingen i gjennomgangen kan avgjøre om en vinkel er riktig eller bare grei.

Test setningen mot manuset. Hvert steg i demonstrasjonen skal bidra til målet, og steg som bare er der fordi de alltid har vært med, kan som regel kuttes. I kurset ber jeg deltakerne lese setningen høyt før de viser frem skissene sine, og det avslører raskt hvor forløpet har fått for mange avstikkere.

Skriv også ned hvem som ser videoen. En ny medarbeider som skal lære en rutine, trenger flere steg og tydeligere nærbilder enn en erfaren kollega som bare skal friske opp. Svaret påvirker både tempo og hvor mye du viser av hvert steg.

• Én setning om hva seeren skal kunne etterpå
• Hvem ser videoen, og hva kan de fra før
• Hvilke steg kan kuttes uten at målet svekkes

Gå gjennom skissene steg for steg og spør: ser seeren faktisk det som skjer? En hånd som dekker knappen, en skygge over displayet eller en vinkel som skjuler hvor skruen sitter, er klassiske feil som er enkle å oppdage på papiret og dyre å oppdage på opptaksdagen.

Tenk på kameraet som seerens øyne. Skal seeren gjøre handlingen selv, fungerer ofte en vinkel fra eget ståsted bedre enn en fra siden. Skal seeren bare forstå hvordan noe henger sammen, kan en litt høyere vinkel gi bedre oversikt. Velg med vilje, og skriv begrunnelsen kort under hver ramme.

Husk at nærbilder krever ro. Hvis hånden beveger seg raskt, blir bildet uleselig. Planlegg derfor at handlingen utføres i et tempo som passer til kamerautsnittet, og merk i storyboardet når noe må gjøres saktere enn vanlig.

• Dekker hånden eller verktøyet det viktigste
• Passer vinkelen til om seeren skal gjøre eller forstå
• Er handlingen rolig nok til at nærbildet er leselig

Se på hele rekken av nærbilder samlet, ikke bare ett om gangen. Hopper du fra detalj til detalj uten et oversiktsbilde, mister seeren fort hvor på produktet eller i prosessen vi er. Et vidt bilde i begynnelsen av hver ny fase gir orientering og koster lite.

Tell rammene. For mange nærbilder i tett rekkefølge gir en rastløs video, mens for få gir hull der seeren må gjette. Det finnes ikke noe fasittall, men en god tommelfingerregel fra undervisningen min er at hvert steg får minst ett bilde som viser resultatet av steget, slik at seeren kan sammenligne med sitt eget.

Sjekk også at rekkefølgen i bildene stemmer med rekkefølgen i manuset. Det virker selvsagt, men når skisser flyttes rundt under arbeidet, blir de lett liggende i feil orden uten at noen legger merke til det før gjennomgangen.

• Oversiktsbilde ved starten av hver ny fase
• Ett bilde som viser resultatet av hvert steg
• Skissenes rekkefølge stemmer med manus

En demonstrasjon som ser fin ut på papiret, kan bli umulig i et trangt rom. Mål opp plassen kameraet trenger, og sjekk om bakgrunnen er ryddig nok til å stå i bildet. Skisser som krever en ovenfra-vinkel, forutsetter et stativ eller en arm som faktisk kan stå der.

Tenk gjennom lys og lyd. Reflekser fra blanke flater kan ødelegge et nærbilde, og en maskin som durer, kan overdøve fortellerstemmen hvis den tas opp samtidig. Merk i planen hvilke bilder som må tas med slått av utstyr eller med ekstra lys.

Lag til slutt en enkel opptaksliste sortert etter sted og utstyr, ikke etter rekkefølgen i videoen. Det sparer mye tid når samme oppsett kan brukes til flere bilder på rad, og det gjør det lettere å se hva som mangler før dagen begynner.

• Plass til kamera og stativ i rommet
• Refleksjoner, bakgrunn og bakgrunnsstøy
• Opptaksliste sortert etter oppsett

Før opptak bør den som bestiller videoen, se storyboardet og forstå det. Ikke send en bunke skisser uten forklaring. Gå gjennom dem i rekkefølge, forklar hva hvert bilde skal vise, og be om konkrete tilbakemeldinger på steg som kan misforstås, ikke bare et generelt greit.

Spør spesifikt om faglige detaljer. Er riktig verktøy tegnet, vises riktig knapp, brukes de riktige ordene på skjermen? Oppdragsgiveren sitter ofte på kunnskap som du ikke har, og en feil som oppdages nå, koster en viskelær, ikke en ny opptaksdag.

Skriv ned hva som er avtalt og hva som ble endret. Da vet alle hva de har sagt ja til, og du slipper diskusjoner senere om hva som egentlig var planen.

• Forklar hvert bilde, ikke bare send det
• Spør om riktig verktøy, knapp og ordbruk
• Noter endringer og godkjenning skriftlig

Legg skissene bort et døgn og se på dem igjen. Fersk blikk finner ting du ikke så når du tegnet: et steg som mangler, en vinkel som er brukt tre ganger på rad, eller et nærbilde som egentlig ikke viser noe.

Les manuset høyt mens du blar gjennom bildene. Passer hvert bilde til ordene som sies samtidig? Hvis ikke, må enten bildet eller teksten justeres. Det er her demonstrasjonsbildene møter fortellerstemmen, og små justeringer gir ofte stor forskjell.

Når alle punktene over er avkrysset, er planen moden. Det betyr ikke at den er perfekt, men at du kan stå inne for hvert valg og forklare det for andre.

• Hvil et døgn og se på nytt
• Les manus høyt mot bildene
• Kan du begrunne hver vinkel