Sjekkliste før du går fra manus til sceneforløp

Før manuset deles i scener må du kunne si i én setning hva seeren skal kunne eller forstå etter at videoen er over. Jeg ber alltid kursdeltakerne skrive denne setningen øverst på storyboardmalen. Den virker kanskje åpenbar, men mange begynner å tegne før målet er klart, og da ender de opp med scener som er fine å se på, men som ikke bidrar til noe.

Målet fungerer som en sil gjennom hele arbeidet. Hver gang du er usikker på om en scene skal være med, spør du deg om den hjelper seeren mot dette målet. Hvis svaret er nei, kan scenen kuttes eller slås sammen med en annen. En kort forklaringsvideo tåler sjelden mer enn én hovedtanke, og et tydelig mål gjør det lettere å si nei til gode innfall som ikke hører hjemme.

• Skriv målet som én setning, ikke som et stikkord
• Si hvem seeren er: nyansatt, kunde eller kursdeltaker
• Avgjør hva seeren skal gjøre eller kunne etterpå

Neste punkt på listen er å lese manuset høyt, helst med en stoppeklokke. Det du hører, er ofte annerledes enn det du så på skjermen. Setninger som ser korte ut på papiret, kan ta lang tid å si, og avsnitt som virket tunge, flyter plutselig fint. Sett en strek i margen hver gang du naturlig tar pust eller skifter tema. Disse strekene er de første kandidatene til scenegrenser.

Merk også hvor tempoet faller. Der du selv kjeder deg som leser, kommer seeren til å gjøre det samme. Slike steder trenger enten et sterkere bilde, en kortere tekst eller en demonstrasjon som viser det teksten bare påstår. Gjør dette arbeidet med blyant, ikke i et tekstbehandlingsprogram, så det er lett å stryke og flytte uten at du blir bundet til første utkast.

• Les høyt og ta tiden på hele manuset
• Sett en strek ved hver pause eller temaskifte
• Merk de stedene der tempoet synker

Mange nybegynnere lager én rute per setning. Resultatet blir et storyboard med altfor mange bilder som skifter for raskt, og en video som føles hakkete. En scene bør i stedet bære én tanke, gjerne to eller tre setninger, og ha ett tydelig bilde som kan stå i noen sekunder. Se på strekene du satte i forrige trinn og gi hver strekdelt bit et arbeidsnavn, for eksempel «problemet», «første handling» eller «resultatet».

Arbeidsnavnene hjelper deg å se helheten uten å lese hele manuset på nytt. Legg dem ved siden av hverandre og spør om rekkefølgen holder. Kan en seer som bare leste navnene, ane hva videoen handler om? Hvis ikke, mangler det kanskje en scene, eller noe ligger på feil sted. Det er langt billigere å flytte en lapp enn å gjøre om opptak.

• Én scene bærer én tanke
• Gi hver scene et kort arbeidsnavn
• Sjekk at navnene alene forteller en sammenhengende historie

Når scenene er avgrenset, skisserer du dem på en enkel storyboardmal med plass til bilde, tekst og varighet. Her trenger du ikke tegne pent. Strekmenn, rektangler og piler er helt i orden, så lenge du og de som skal vurdere forslaget forstår hva som vises. Poenget er å se rekkefølgen av bilder, ikke å lage kunst. Ingrid pleier å si at et skisseark som ser for ferdig ut, gjør det vanskeligere å be om endringer.

Skriv inn omtrentlig varighet under hver rute og legg dem sammen. Passer summen med lengden du har tenkt deg? Er den mye lengre, må du kutte eller slå sammen scener. Er den kortere, kan det være at en forklaring mangler. Denne regnestykket tar ett minutt og avslører ofte problemer som ellers ville dukket opp først under klipping.

• Bruk enkle former, ikke detaljerte tegninger
• Skriv varighet under hver rute
• Legg sammen tidene og sammenlign med ønsket lengde

En god kontroll er å bla gjennom rutene uten å lese manuset. Forstår du omtrent hva som skjer? Bildene skal ikke bare illustrere ordene, de skal bære halve forklaringen. Hvis en scene bare viser en person som snakker, har du kanskje ikke tenkt gjennom hva seeren faktisk trenger å se. Se særlig etter scener der bildet gjentar det som sies, og vurder om en demonstrasjon eller en nærbildevinkel kunne tilført noe nytt.

Gjør også motsatt: les manuset uten bildene og spør om det fungerer som lyd alene. Når begge halvdeler henger sammen hver for seg, er sjansen stor for at de også henger sammen i kombinasjon. Det er først da det er verdt å vise forslaget til andre, og det er samtidig et godt tidspunkt å se hvilke scener som fortsatt er svake.

• Bla gjennom rutene uten manus og se hva du forstår
• Finn scener der bildet bare gjentar ordene
• Les manuset uten bilder for å teste lydsiden

Det siste på listen er å bestemme hva som skal legges frem. Mange skisser går galt fordi oppdragsgiveren blir bedt om å vurdere alt på en gang: stil, innhold, lengde og rekkefølge. Be i stedet om en tilbakemelding om gangen. Først rekkefølgen av scenene, deretter bildevalg, til slutt detaljer. Da får du presise svar, og diskusjonen havner ikke på farge og font når det egentlig er strukturen som trenger oppmerksomhet.

Skriv ned hva du ber om og hva som regnes som godkjent. Det forhindrer misforståelser senere, og det gir deg et naturlig punkt å gå videre fra. Selve gjennomgangen før filming har egne råd, og de hører hjemme et annet sted. Her er poenget bare at du kommer til møtet med et sceneforløp som er klart nok til å bli vurdert.

• Be om én type tilbakemelding om gangen
• Skriv ned hva som regnes som godkjent
• Ta med både skisser og arbeidsnavn til møtet