Vanlige feil når bilder skal følge fortellerstemmen, og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen er at bildet og ordene trekker i hver sin retning. Fortelleren forklarer et steg, mens bildet fortsatt viser forrige steg eller en generell oversikt. Seeren må da velge hva hun skal følge, og som regel velger hun ingen av dem helt. I opplæringsvideoer er dette særlig dyrt, fordi seeren ofte skal gjøre noe selv etter å ha sett filmen.

Når jeg går gjennom deltakernes første utkast, skriver jeg ofte en enkel kolonne ved siden av hver rute: hva sier stemmen akkurat nå, og hva ser seeren akkurat nå. Hvis de to kolonnene ikke handler om det samme, er ruten ikke ferdig. Det tar fem minutter å gå gjennom, og det avdekker mer enn en lang diskusjon om stil.

Rettingen er sjelden å tegne på nytt. Ofte holder det å flytte et bilde en setning fram eller tilbake i rekkefølgen, eller å splitte én rute i to slik at hvert bilde får sin egen setning.

• Skriv hva stemmen sier og hva bildet viser i to kolonner
• Flytt bildet til setningen det hører til
• Del opp ruter som dekker to ideer

Mange teller ord og regner ut sekunder, og tror det er nok. Men et bilde trenger tid til å bli lest. En skjerm full av menyvalg kan være forklart i åtte ord, og likevel trenger seeren flere sekunder for å finne ut hvor hun skal se. Da kommer stemmen foran bildet hele veien.

Et godt utgangspunkt er å lese manuset høyt med klokke, og deretter se på hver rute og spørre hvor lang tid en ny seer trenger for å forstå bildet. Der bildet er tett, bør stemmen vente litt eller si mindre. Der bildet er enkelt, kan tempoet stå høyere.

Merk tid på hver rute i storyboardet, ikke bare totaltiden. Da ser du raskt hvor det blir trangt, og du kan bestemme om du kutter ord, forenkler bildet eller gir ruten mer plass.

• Les manuset høyt og mål tiden per rute
• La tette bilder få flere sekunder
• Forenkle bildet før du kutter fortellingen

Et bilde som skal vise tre ting samtidig, viser ofte ingenting tydelig. Det skjer gjerne når manuset har lange setninger med flere ledd, og tegneren prøver å få med alt i én ramme. Resultatet blir en rute med piler, merkelapper og små detaljer som seeren aldri rekker å lese.

En regel som fungerer i praksis, er én hovedtanke per bilde. Hvis stemmen sier «først åpner du innstillingene, og deretter velger du språk», er det to bilder, ikke ett. Seeren får da to rolige øyeblikk i stedet for ett travelt.

Det kan virke som at flere ruter gir en lengre og dyrere film. Men en rute kan være kort, og enkle ruter er ofte raskere å filme enn én overfylt rute som må forklares med mye grafikk.

• Én hovedtanke per bilde
• Del opp setninger med flere ledd
• Korte ruter koster sjelden mer å filme

En annen feil går motsatt vei: fortelleren beskriver nøyaktig det seeren ser. «Her ser vi en knapp øverst til høyre» sier ingenting nytt. Bildet og stemmen skal utfylle hverandre, ikke gjenta hverandre. Bildet viser hva, stemmen forklarer hvorfor eller hva som skjer videre.

Når et manus er skrevet før bildene er planlagt, er det lett å havne her. Jeg ber deltakerne stryke alle setninger som bare peker på noe i bildet, og se om forklaringen fortsatt henger sammen. Som regel gjør den det, og filmen blir kortere.

Det betyr ikke at stemmen aldri skal peke. Der seeren kan miste fokus, hjelper det å si hvor hun skal se. Men det bør være unntaket og ikke grunnmønsteret.

• Stryk setninger som bare beskriver bildet
• La stemmen forklare, ikke peke
• Pek bare der seeren kan miste fokus

Når to krevende ruter kommer rett etter hverandre, rekker ikke seeren å bearbeide den første før den neste starter. I forklaringsvideoer for opplæring merkes dette som at folk må spole tilbake. Det er et tegn på at planen mangler pust.

Plasser en enklere rute mellom to tunge, for eksempel et rolig bilde av situasjonen eller en kort oppsummering. Stemmen kan bruke den ruten til å knytte trådene sammen. Det kan se bortkastet ut på papiret, men i filmen oppleves det som ro.

I storyboardet kan du merke hver rute som lett, middels eller tung. Legger du merkene på rad, ser du straks om rytmen er jevn eller om tyngdene hoper seg opp på ett sted.

• Merk ruter som lette, middels eller tunge
• Legg en rolig rute mellom to tunge
• Bruk pausen til å knytte stemme og bilde sammen

Mange viser storyboardet til oppdragsgiver uten å ha prøvd det selv med stemme. Feilene som er nevnt her, blir da funnet først under filming eller klipp, når rettinger koster mest. En enkel lesning med to personer, der den ene leser manus og den andre blar gjennom rutene, avslører det meste.

Be gjerne en som ikke kjenner temaet om å være tilhører. Hun vil stoppe akkurat der en ny seer ville gjort det. Skriv ned hvor hun nøler, og ta de punktene med deg inn i gjennomgangen med oppdragsgiver.

Da kommer du til møtet med et forslag som allerede er prøvd, og tilbakemeldingene handler om innhold og ikke om at bildene ikke passer til ordene.

• Les manus høyt mens en annen blar rutene
• Bruk en tilhører som ikke kjenner temaet
• Noter hvor hun nøler